torsdag 25. mai 2017

Kristi himmelfartsdag

I dag reiser halve Norge på tur. Men jeg ble hjemme. Det kribler i halsen og jeg hoster og hoster.
Resultatet av Braboka mi er at jeg kan snu også denne sintuisjonen til noe positivt . Braboka er Mia Tørnbloms ide. Hver kveld bruker jeg 5 minutter til oppsummere hva som gjorde meg bra i dag.  Og hva som var bra av det som skjedde . Til slutt skriver jeg hva jeg kan være takknemlig, ligger for. På den måten får jeg delt ved det positive istedetfor det negative. Jeg blir oppmerksom på det gode og overser det vonde

Hosten har gjort at jeg har tatt igjen søvn fra i går natt. Jeg sovnet på sofaen mange ganger . Jeg våknet litt mer opplagt. Og kunne jobbe  med Mary Kay en hel del.

Jeg fikk strikket. Og på kvelden fikk jeg besøkt datteren min også. Koselig.

Jeg er så takknemlig for den flotte familien jeg har. Nå kommer sønnen min snart hjem fra Trondheim. Skal bli koselig å samles.

mandag 16. januar 2017

Nytt år

Det gamle året gikk ut på en veldig bra måte. Sitter igjen med gode minner, og noen dårlige som jeg har overvunnet. Nå har jeg lært (ikke en gang for alle, men i alle fall for en stund) å ikke dvele ved det som var tungt, men heller benytte anledningen til å gå videre i nye spor. 

Ting ordner seg.

En dag tenkte jeg veldig på alt det som hadde glippet litt for meg i jula: Gå tur, spise fornuftig, lese ei god bok, blant annet.

Men så snudde jeg dette til; hva kan jeg gjøre med det?

Jo, onsdag var det oppstart for turgruppe, og neste mandag var det en annen turgruppe. Jeg trengte ikke gå ut akkurat der og da, men jeg visste at det ble noe av det om ikke så lenge. Var det farlig da?

Spising; jeg hadde kost meg med maten i jula både alene og sammen med familien. Jeg visste at jeg hadde lagt på meg, men det var verd det. nå var det andre tider. Jeg valgte å ikke fokusere på alt jeg ikke måtte gjøre og heller finne gode aktiviteter eller annen mat når rastløsheten meldte seg. ja, for det er jo ikke fordi jeg er sulten at jeg spiser. 

Etter fjorten dager nå, er jeg faktisk kommet inn i rytmen med middag. Ikke fordi jeg har bestemt meg for å lage middag, men fordi jeg har handlet inn middag og gledet meg til å spise det jeg har laget. Da jeg først var igang, skrelte jeg en bolle full med gulrøtter som jeg tok av istedet for å åpne kjøleskapet innimellom måltidene.  Jeg skal ikke klare dette hver dag, men være glad når jeg klarer det. belønningen er god mat! Og jeg går ned i vekt!

Jeg har begynt å lese igjen. Har funnet igjen konsentrasjonen. Ingen voldsom beslutsomhet der heller. Begynte med lydbok da jeg var ute og kjørte. Bøker gir meg jo noe. La meg ta ei til, og så var jeg igang. Jeg har ikke lest mye i dag, men kanskje i morra.

Denne skal vi ha i litteraturgruppa neste gang. 

Vi mennesker trenger hverandre. 

Moralen er :

Vil du gå tur, bli med i en turgruppe
Vil du lese, bli med i litteraturgruppe.
Vil du gå ned i vekt og spise riktig, meld deg på kurs, eller vær bevisst når du handler

I dag har jeg hatt koselig Mary Kay kveld, Tar vare på utseende, legger vi et godt grunnlag for å lykkes med resten. Hvorfor legge vekt på velvære? For å ha det godt med seg selv, selvfølgelig! Da har man noe til andre også.

 

tirsdag 10. januar 2017

Takknemlig

Det er kveld første juledag. Jeg har overnattet hos min mor fra julaften. Der fikk jeg en herlig frokost med kaffe og en god prat. Så rett derfra til kirken der vi sang på høytidsgudstjeneste. Reiste hjem for å hvile og fordøye inntrykk.

Jeg ryddet ut julegavene jeg hadde fått på sykehjemmet hos pappa. Hjemmelagde gaver fra søster og niese. Frokostblanding, saltede mandler, fikenmarmelade med tilhørende brieost. Og velværeprodukter fra den andre søsteren min. Det ligger omtanke i dette. Føler meg takknemlig. Og puslespillet fra mamma på 1000 brikker med motiv fra en palmeøy med gylne farger var også midt i blinken. Jeg kan finne ro og drømme meg bort. Og pusling var en syssel jeg alltid drev med i barndommen ved juletider.

Men så sovnet jeg på sofaen! Det var deilig. Våknet etter en time ganske  opplagt. Ryddet kjøkkenet. Godt å ha gjort det! Strikket.
Og sånn går dagene. En blanding av hvile og engasjement med familie og venner. Det er hvile i det også. Å vite at man er elsket og kan være den man er.

Andre juledag med sønnen min lå vi på sofaen å så på film. Det var det vi hadde lyst til. Ikke noe oppdekning, Ikke noe vanskelig konversasjon, men rett og sett en god film sammen. Jeg opplevde fellesskapet.

Besøk av søster og svoger en dag. Tror ikke vi tre har vært sammen alene på 35 år. Alltid har det vært barn, barnebarn, foreldre eller venner sammen med oss. Jeg koste meg veldig.

Jeg ble bedt til niesen min og mannen der vi spiste god mat og spilte spille med barna. Veldig bra!

Jeg var hos søsteren min og spiste steik og lekte med ungene. herlig!
Der traff jeg også nevøen min som var hjemme til jul,

Nyttårsaften ble et middag hos eksen med spilling og lek med barn, Etterpå reiste jeg til mamma og overnattet der. Koselig!

Høres det travelt ut? Nei. Det føltes ikke sånn. Jeg var hjemme og strikket innimellom.

Gryteunderlag


Julekuler


To puter til gave.Og det ble to til meg også

onsdag 21. desember 2016

Det ordner seg for snille jenter

Det er ikke alt man ønsker seg til jul som man kan få. Det har man lært i løpet av årene. Men i år har vegen vært lang med tanke på å forholde seg positiv til ønsker og forventninger-

Jul for første gang etter skilsmisse. Jeg med nytt hus. mannen med det gamle. Barn som kommer hjem. Hvordan fordeler vi oss? Selv om vi har det bra med situasjon til hverdags, oppleves mye annerledes i disse juletider.
Hvor skal vi feire? hvem skal vi feire med? Hvordan samarbeider vi om opplegget?

Min tanke har vært at voksne barn må bestemme for seg selv. Men mine og min eksmanns invitasjoner må være åpne. Det betyr at vi må snakke sammen.

Det startet med at vi var åpne for å feire sammen. Det var mulig fordi alle har opplevd at vi samarbeider godt med de prosessene vi har vært gjennom så langt.

Så kom det flere momenter inn i bildet. Svigerfamilie og kjærester for barna og mine egne gamle foreldre.

Det var ingen lett prosess for meg selv om jeg forsto med tanken at løsningene var gode. Jeg innså at dette måtte jeg jobbe med.

Hvordan gjør man det? Jo, jeg tenkte først gjennom hva som var det verste som kunne skje. Jeg kunne bli selvmedlidende, overarbeidet, sårbar osv. Alt det som bare ikke skal skje når alle skal ha det bra. Jeg kunne ødelegge for alle.

Løsning. Jeg vil ikke at det skal skje. Jeg måtte tørre å være åpen om mine tanker. Si at det er vanskelig å forberede seg til en ny og annerledes jul, Men at jeg gleder meg, og at vi bare må ta det rolig og senke forventningene til hverandre.

Problem. Jeg kan komme til å bli stresset.
Løsning: Jeg ber om hjelp, og er åpen om hva jeg føler.

Problem. Alt er nytt. det bryter med tradisjoner vi er så knyttet til.
Løsning. Vi tar med oss noen tradisjoner og kutter noen andre. Der merket jeg at jeg fortsatt har mye å si. Det var godt å tenke gjennom hva som egentlig var viktig. Og fordi familien skulle komme til meg, ble jeg bevisst på at hver og en skulle få noe av det jeg visste de satt aller mest pris på.

Å jobbe seg ut av ting, vil si å finne løsninger istedetfor å gruble over problemene. en gang vi hadde opplæring i teamarbeid på skolen, fikk vi påminning om at det sjelden tok mer enn ti minutter å legge fram et problem. Da skulle vi sette strek. Etter det skulle vi bare se etter løsninger.

Det er så lett å glemme. Derfor skriver jeg denne bloggen mest for å minne meg selv på å leite etter gode løsninger. Ikke bare for andre, men for meg selv.

Jeg har ofte sagt til meg selv at når jeg har det bra, har alle det bra. Noen ganger føles det som et press. men nå tenker jeg at det er viktig at jeg passer på å fylle opp lagerne av overskudd for å utstråle gjestfrihet og varme til andre. Når jeg beriker meg selv, beriker jeg andre.

Min oldemor sa alltid: Gi så skal du få. Et godt stappet og rystet mål skal gis deg i fanget. (bibelsitat)

Berikelsen min i år har vært at jeg har kost meg med å stelle til. Ikke stresset , men tatt en ting av gangen. Så blir jula fredfull fordi jeg har fred i meg selv.

tirsdag 20. desember 2016

Overskudd igjen

I dag våkent jeg med en god og fredelig følelse av å ha fått kontrollen igjen. Sto tidlig opp og tok et bad. Så den vanlige, sunne frokosten med havregryn og melk. For meg har det blitt oppskriften på en god start på dagen.

Etter frokost var jeg så i form, det vil si fortsatt i god balanse, at jeg satset på å lage en porsjon med småkaker. Den enkleste og beste sorten her i familien. Kolastenger.

Fra min urolige dag i går, hadde jeg stående invitasjon til venninne i Grimstad. Nå kjente jeg at det passet. Jeg ringte henne og hun var veldig klar for en tur ut i julebyen. Det var faktisk lite folk i gatene. Litt uventet så nær jul synes jeg.

Det ble to kafebesøk, og handling på bruktbutikk og garnbutikk. Mine favoritter! Og litt juleservietter på Nille.

Etter dette laget vi middag sammen hjemme hos min venninne der skravla gikk uavlatelig mens vi strikket og heklet.

Så tok jeg en skein nedenom Arendal for å kjøpe juletre, Jeg fikk det med meg hjem selv om jeg hadde glemt lommeboka i bilen.  Jeg kjente selgeren, Så jeg fikk betale på nettbank samme kveld. Kjekt at det finnes slike mennesker ennå.

Da jeg kom inn hjemme, lå det ei bunke med menighetsblad som skulle ha vært levert ut for lenge siden. Men OK tenkte jeg. Vil du sette deg ned med dårlig samvittighet nå, eller vil du sette deg ned med god samvittighet om tre kvarter?

Jeg valgte det siste, Og på min runde traff jeg flere kjente mennesker som jeg hadde gode samtaler med og det ble juleklemmer og utvekslinger av tanker rundt jula.

Nå er strikketøyet påbegynt. Det skal bli ny pute til sofaen. Og kvelden er min. Jeg føler meg takknemlig.Vi kan gjøre livet rikere for hverandre. Alle har noe å gi.







mandag 19. desember 2016

Juleforberedelser

Da begynner skrivingen igjen, og nå har jeg mye på hjertet. 

Det nærmer seg jul, og det med stormskritt. For de fleste er det fem dager igjen til julaften, men for meg er det bare fire dager til ribba skal i ovnen, og huset står på ende. Jeg må innrømme at jeg hadde litt bange anelser midt på dagen da jeg summerte opp hva som skulle gjøres og hvor mye tid jeg hadde.

Men er det ikke fantastisk! Akkurat da jeg sto på som verst med mine tankespinn og katastrofetanker, ringte ei venninne. Jeg fortalte hvordan jeg hadde det. Hun lyttet, og jeg kunne oppsummere at jeg ikke kunne gjøre mer enn en ting av gangen, og at ting ville ordne seg denne gangen også. 

Etter den samtalen hadde jeg bestemt meg for hva som var mest fornuftig å starte med, eller rettere sagt hva jeg plutselig hadde mest lyst til å starte med. Det ble maling. 

Jeg har nemlig snekkere som kommer og går, De har tatt oppdraget å bygge rekkverk både ute og inne samt å legge nye gulv i vindfang og gang nede. Nå er de ferdige med rekkverk ute. 

De er også ferdige med avrettingsmasse i vindfang og laminat i innergang. I morgen kommer de for å legge gulv i vindfang. Det er her malinga kommer inn. For å gjøre det lettere for meg selv, kunne jeg male tak og vegger i vindfang nå. Da trengte jeg ikke dekke til gulv. 

Og voila, voila! Tankegangen hadde snudd til at hvis jeg gjorde en jobb, gjorde jeg meg selv en god gjerning. På to dager er det blitt to strøk på veggene og ett i taket. det holder. Det ble bra!!

Og ikke nok med det: Jeg malte lister oppe i TVstua. der hadde jeg malt brannmur for flere uker siden og ikke kommet lenger.

Etter at jeg hadde kjøpt den siste malingboksen, var jeg innom Bohus. Der kjøpte jeg ei stålampe til stua og et saueskinn. Det har jeg ønsket meg lenge. Synes jeg fortjente det. Selvsagt fortjente jeg det ikke, men jeg hadde godt av å unne meg det. Det synes jeg er en bedre måte å si det på. 

Nå har jeg også ryddet litt her og der, og samlet plast og papir i gangen nede. Det skal få lov å stå der til i morra formiddag. Må ha noe å gjøre da også. Hører jeg at jeg er blitt bedre på planlegging?

Jeg var innom butikken og fikk tak i natron og surmelk til morgendagens baking. Og band og tape til de siste julegavene. Det handler om planlegging!!!

Jeg kjenner meg svett, men fornøyd. Kanskje det blir tid til det sosiale snart likevel?

Tirsdag er det korøvelse og da kommer Eirik hjem fra Trondheim. det gleder jeg meg til. Og jeg er også heldig som har Ragnhild og Håkon i nærheten. Det skal bli godt med jul, kjenner jeg. Også der er tankegangen snudd.

Lille julaften blir det oss fem.

Julaften blir det mamma, pappa og meg. Vi skal være på Feviktun. Der blir det middag og pakker. Jeg gleder meg til det også.


(bilder kommer senere når jeg finner adapteren)

onsdag 22. april 2015

Hypersensitiv

I dag er jeg hypersensitiv. Jeg kan sitte her i lenestolen og kjenne det krible i hele kroppen. Den følelsen man kjenner når man rødmer, bare at den er i magen, i kinna og i armer og ben. Jeg satte meg ned for å finne ut hva  den kom av istedet for å bare å kompensere med mat eller rastløs tull og tøys. Og jeg fant det ut: Jeg hadde for mange planer i dag! 

Jeg skal nemlig beise ferdig garasjen, gjøre huset ferdig til litteraturgruppe, repetere boka til gruppa så jeg har noe vettugt å si om Jo Nesbøs Blod på snø. Jeg skulle ha tapetsert hos Ragnhild. Bare en liten vegg altså. 

Jeg skal også strikk ferdig en genser før neste tirsdag. Så er det et par ting jeg må returnere på posten. 

Så skal jeg betale regninger og ringe Telenor og avbestille abonnementet på bredbånd. Det skulle vært gjort for lenge siden!

Det fikk jeg gjort nå, og det viste seg at det var der hunden lå begravd. Jeg møtte ei koselig dame i den andre enden som kunne hjelpe meg med mye! Det var ikke farlig! Og jeg måtte ikke vente lenge heller, og ikke måtte jeg returnere en boks eller to!!!

Jeg føler meg fristet til å gå ut og beise ferdig garasjen!

1. Beise garasjen      2 timer
2. Strikke                  1 time  +formiddagsmat
3. Lese                      1 time

Tapetsering kan vente til freddag!

Hurra for god planlegging!