onsdag 21. desember 2016

Det ordner seg for snille jenter

Det er ikke alt man ønsker seg til jul som man kan få. Det har man lært i løpet av årene. Men i år har vegen vært lang med tanke på å forholde seg positiv til ønsker og forventninger-

Jul for første gang etter skilsmisse. Jeg med nytt hus. mannen med det gamle. Barn som kommer hjem. Hvordan fordeler vi oss? Selv om vi har det bra med situasjon til hverdags, oppleves mye annerledes i disse juletider.
Hvor skal vi feire? hvem skal vi feire med? Hvordan samarbeider vi om opplegget?

Min tanke har vært at voksne barn må bestemme for seg selv. Men mine og min eksmanns invitasjoner må være åpne. Det betyr at vi må snakke sammen.

Det startet med at vi var åpne for å feire sammen. Det var mulig fordi alle har opplevd at vi samarbeider godt med de prosessene vi har vært gjennom så langt.

Så kom det flere momenter inn i bildet. Svigerfamilie og kjærester for barna og mine egne gamle foreldre.

Det var ingen lett prosess for meg selv om jeg forsto med tanken at løsningene var gode. Jeg innså at dette måtte jeg jobbe med.

Hvordan gjør man det? Jo, jeg tenkte først gjennom hva som var det verste som kunne skje. Jeg kunne bli selvmedlidende, overarbeidet, sårbar osv. Alt det som bare ikke skal skje når alle skal ha det bra. Jeg kunne ødelegge for alle.

Løsning. Jeg vil ikke at det skal skje. Jeg måtte tørre å være åpen om mine tanker. Si at det er vanskelig å forberede seg til en ny og annerledes jul, Men at jeg gleder meg, og at vi bare må ta det rolig og senke forventningene til hverandre.

Problem. Jeg kan komme til å bli stresset.
Løsning: Jeg ber om hjelp, og er åpen om hva jeg føler.

Problem. Alt er nytt. det bryter med tradisjoner vi er så knyttet til.
Løsning. Vi tar med oss noen tradisjoner og kutter noen andre. Der merket jeg at jeg fortsatt har mye å si. Det var godt å tenke gjennom hva som egentlig var viktig. Og fordi familien skulle komme til meg, ble jeg bevisst på at hver og en skulle få noe av det jeg visste de satt aller mest pris på.

Å jobbe seg ut av ting, vil si å finne løsninger istedetfor å gruble over problemene. en gang vi hadde opplæring i teamarbeid på skolen, fikk vi påminning om at det sjelden tok mer enn ti minutter å legge fram et problem. Da skulle vi sette strek. Etter det skulle vi bare se etter løsninger.

Det er så lett å glemme. Derfor skriver jeg denne bloggen mest for å minne meg selv på å leite etter gode løsninger. Ikke bare for andre, men for meg selv.

Jeg har ofte sagt til meg selv at når jeg har det bra, har alle det bra. Noen ganger føles det som et press. men nå tenker jeg at det er viktig at jeg passer på å fylle opp lagerne av overskudd for å utstråle gjestfrihet og varme til andre. Når jeg beriker meg selv, beriker jeg andre.

Min oldemor sa alltid: Gi så skal du få. Et godt stappet og rystet mål skal gis deg i fanget. (bibelsitat)

Berikelsen min i år har vært at jeg har kost meg med å stelle til. Ikke stresset , men tatt en ting av gangen. Så blir jula fredfull fordi jeg har fred i meg selv.

Ingen kommentarer: